Nå blir jeg virkelig forvirret her. Jeg har hele tiden trodd at lovendringen som det jobbes med i Danmark for tiden kommer til å endre lovgivingen slik at man kan bruke åpen donor ved ivf. Av en eller annen grunn gikk jeg tilbake til denne siden som jeg har lest tidligere, og når jeg leser dette nå, så ser det ut som at det kun kommer til å gjelde inseminering? Forvirret ja! Regner med at jeg snart skal få et oppklarende svar, men det har jo innvirkning på om jeg kommer til å dra til Danmark for eggfrysning. Jeg må jo vite at jeg kan bruke en åpen donor om jeg skal ha noen glede av dem. Men jeg mener at da jeg pratet med Svend Lindenberg på telefonen tidligere i år, så trur jeg han sa at det sikkert ble mulig å bruke åpen donor ved ivf til sommeren. Argh…. vil ikke tenke og gruble så mye på dette akkurat nå.

Sukk… Ønskemor

Jeg var hos min fantastiske gynekolog i går. Han ER virkelig fantastisk. Overskriften er det siste han sa til meg. Fantastiske mannen. Han bryr seg. Han er ikke bare en lege som får inn en rekke pasienter på samlebånd. Han kan faget sitt og det er så deilig å føle seg trygg på å ha han. Jeg tar gladelig den ekstra kjøreturen det tar for å komme til han som kjenner meg og som har fulgt hele prosessen min.

Nå har jeg fått tips om en gynekolog i Oslo som ikke har noe i mot å hjelpe single, men jeg har rett og slett ikke lyst til å prøve en annen. Jeg prøvde jo en i Oslo som jeg fikk anbefalt (fra ei som var i parforhold), men han var nok ikke så vennlig innstilt ovenfor single, så dit går jeg ikke igjen, selv om han virket som en sympatisk mann.

Dere som ikke har lest mine passordbeskyttede innlegg har kanskje begynt å bli litt nysgjerrige på hva som foregår og hvorfor disse rosa skyene? Joda, jeg dater en mann. En mann som ikke har blitt vettaskremt over at jeg har drevet og reist til Danmark, selv om han er alene med egne barn. Det er jo også grunnen til at det ikke er aktuelt for meg å gjøre noe ivf-forsøk med det første.

Av diverse praktiske grunner treffer jeg ikke denne mannen veldig ofte. Det er rett og slett vanskelig å få til i hverdagen, og derfor går det heller ikke veldig fort framover. Det er kanskje sunt. Men jeg må ta stilling til hva jeg skal gjøre med mine babydrømmer. Etter at jeg traff han, så har jeg begynt å tenke mer og mer på å fryse ned egg (det var jo pulsprogrammet «mitt» som satte meg på ideen faktisk.)

Svend Lindenberg på CFC, var ganske tydelig i sin anbefaling etter at han fikk høre hele historien min og historien til denne mannen jeg har møtt: «Nedfrysning av egg er absolutt noe å tenke på.» Jeg vet at han er pålitelig, men allikevel har jeg en liten djevel som sier at han tjener jo penger på dette, og det er klart at han anbefaler det, så jeg trengte en annen vurdering også. Derfor dette besøket til gynekologen min i går. «Svend Lindenberg tjener penger på vellykkede forsøk» var kommentaren til gynekologen min, og det er selvfølgelig helt riktig.

Jeg og gynekologen gikk gjennom hele historien og alle helsefakta. Anbefalingen var igjen klar: » Har du planer om å vente en stund, er det nok ikke så dumt å vurdere å fryse ned egg.» Per dags dato er jeg frisk, ingenting galt på noen som helst måte og jeg er normalt fertil for min alder. Jeg var veldig nysgjerrig på hva AMH 5 betyr og jeg fikk til svar at det var normalt bra for en på 35 år. Nivået for fertile kvinner skal ligge mellom 3 og 60, så jeg skjønte jo selv at det begynner å nærme seg slutten. Det kunne gynekologen bekrefte. Det er bra nå, men det er ikke så lenge igjen før dette går dramatisk nedover, og da kan det bli veldig vanskelig.

Han mente at jeg kunne vente litt, men jeg burde nok starte mer på alvor innen noen få år, helst ikke mer enn ett år. Jeg kjenner at jeg blir helt stresset på å forvente dette av en mann. Jeg er ikke vant til å forvente noe av noen andre enn meg selv, iallefall ikke i forhold til dette. Hvordan kan jeg tro at han er klar til å starte med dette etter bare et år? Nei, akkurat nå kjennes det altfor tidlig. Jeg orker ikke å ha det hengende over oss. Det gjør forholdet så fort til så mye mer, når jeg kjenner mest for å nyte kjærestetid. Jaja… kan jo skje en del på et år, men såpass? Vet ikke jeg.

Tiden går (tikk, takk, tikk, takk…):

Klem Ønskemor