Gravid med tvillinger uke 16+0

Før jeg starter med oppdatering så husk at du har enda litt tid på å bli med i trekning om en personlig almanakk. Jeg trekker i morgen (fredag) klokka 12.

Nå har også Inspira bloggnettverk åpnet sin andre luke i adventskalenderen. Her går det unna og snart er det jul! Ta en titt innom Louise for å se hva hun vil dele ut i sin luke for 2.desember.

Herlehet, så deilig å ha kommet så langt som uke 16 allerede. Eller… «allerede» var vel ikke egentlig ordet jeg følte passet best for noen uker siden. De siste to månedene har vært slitsomme, tøffe og laaange. Men etter de tøffe månedene, er det virkelig godt å komme så langt at kvalmen er på retur, formen stiger, og energien er på vei tilbake. Endelig! Nå håper jeg bare dette vare leenge. Men jeg er forberedt på at siste del av svangerskapet også blir slitsomt. Men, DET skal jeg ikke bekymre meg for nå. Nå skal jeg bare nyte at jeg er svanger med to skatter og at det er snart jul som skal nytes med min første skatt! Jeg gleder meg som en unge til alt julen har å by på.

Det er blitt lenge siden siste oppdatering, så da synes jeg det passer fint med en i anledning at jeg passerer 16 uker i dag. Hurra!

Litt info fra babyverden:
Fra 16 uker og 0 dager til 16 uker og 6 dager av svangerskapet.

Om babyen:
Vekt: 135
CRL: 11,5 cm
Full lengde: 16 cm

appetite-1238257_640

Nå er tvillingene mine omtrent så store som to avocadoer sto det i appen min i dag. Tenk det da. Jeg synes det er utrolig at de har blitt så store og er perfekte små mennesker allerede.

Termin: 21.mai

Igjen til termin: 24 uker

Kjønn: Jeg fikk en anelse fra ultralyd i uke 12. Hun sa 70% sjans. Men jeg holder det for meg selv så lenge.

Navn: Jeg har to navn på blokken, men de er hemmelige enda.

Aktivitet i magen: Jeg har faktisk så vidt kjent noen små bevegelser i de siste ukene… ikke mye, men litt. Jeg vet at den ene, som er bittelitt større enn den andre, ligger oppe til høyre og den til venstre er litt mindre og ligger litt lenger ned.

Søvn: Jeg har sovet godt jeg. Men har slitt i det siste med at jeg blir trøtt leeenge før Storkfrøken på kveldene. Men endelig har leggingen og rutinene til Storkfrøken begynt å stabilisere seg igjen etter en lang periode der hun slet med å sove på kvelden. Meditasjonsmusikk fungerte magisk. Nå er jeg heller ikke like sliten som jeg var.

Humør: Jeg skal innrømme at humøret har vært dårlig i den tiden som har gått. Jeg har vært så dårlig form at jeg i de mørkeste tankene nesten har lurt på om abort ville være det beste (med tanke på at jeg også skal være der for Storkfrøken). Men DEN tanken har jeg ikke latt slippe til altså. Jeg vet jo bedre enn som så. Jeg skrev et innlegg om hva som kunne være årsaken til at jeg hadde noe som liknet en depresjon på denne tiden i forrige svangerskap også. Og er man i dårlig form og konstant kvalm så er det kanskje ikke rart at man tenker mørke tanker. Bevisstheten rundt dette, erfaringene fra sist, og fornuften i meg har vært god å ha. Jeg har bare holdt ut og fokusert på en dag om gangen med viten om at det BLIR bedre. Det er ganske utrolig at jeg hele siste delen av forrige svangerskap tenkte at plager med rygg og halsbrann var INGENTING og hadde absolutt ingen innvirkning på humøret mitt. Allikevel har jeg ikke klart å se det når formen har vært dårlig. Jeg har bare gruet meg til halsbrann og ryggvondt. Nå som begge deler begynner å komme smygende og kvalmen er på retur, så er jeg allikevel tilbake der at så lenge jeg slipper kvalmen, så tåler jeg ALT.

Utstyr på plass: Jeg har ikke kjøpt noe nytt enda. Men tatt vare på alt fra Storkfrøken. Så jeg har alt til én. Jeg kommer til å la dem sove i lekegrinda den første tiden. Dessuten gikk jeg visst litt amok på tøybleieshopping til Storkfrøken i forrige runde, så det trenger jeg ingenting av… (men eh….. har VELDIG lyst til å handle litt… det tillater ikke økonomien min nå).

Utstyr som mangler: Jeg satser på å arve litt mer klær fra andre selvvalgte enslige mødre og trenger vel i første rekke å handle tvillingvogn og et babysete til i bilen. Utenom det, så tenker jeg at det ikke er noe som haster veldig. Jo, jeg lurer litt på om jeg trenger en ammepute denne gang og en bedre brystpumpe og flaskevarmer. Sikkert lurt å ha slikt på stell. Jeg kan ikke bruke like mye tid på ammekos denne runden som jeg gjorde med Storkfrøken. Jeg må nok iallefall lære dem å ta smokk og flaske også, så jeg har muligheten til det.

Vektøkning: 6 kilo gitt. Halvparten av hva jeg la på meg med Storkfrøken allerede og jeg er bare to kilo under den vekten jeg hadde da jeg fødte henne. Jeg kommer til å bli DIGER.

Neste kontroll: 16.desember skal jeg på oul (18+1). Neste time hos jordmor er på nyåret.

Melk i brystene: nei, men jøjemeg som de har vokst og er ømme. Jeg kan ikke huske noe særlig av det i forrige svangerskap. Men DET er et godt tegn.

Plager: Kvalmen er på retur og halsbrannen på vei inn i livet… ryggen er ikke helt god. Ellers er alt i orden. Jo, trøtt da.

Strekkmerker: Ikke enda. Men når magen vokser i dette tempoet, så er det vel ingen vei utenom. Jeg klør på magen for huden strekker seg ut.

Kynnere: Ja, jeg har kjent kynnere en stund allerede. Merket dem første gang når jeg var 11 uker på vei.

Barnerom: Bare et roterom foreløbig. Storkfrøken sover sammen med meg og har lekene sine på stua. Men planen er å få lagt gulv på loftet slik at jeg kan få alt rotet mitt i bedre system der oppe. Da har jeg to vegger å male på barnerommet før jeg kan begynne å innrede der. Det må bli ett rom til alle tre barna. Det må bare gå i mange år enda.

Tanker om fødselen: Jeg er helt rolig med tanke på fødselen. Jeg kan uansett ikke gjøre noen forskjell annet enn å la det skje det som skjer. Med en gang jeg fikk vite at jeg ventet tvillinger, så tenkte jeg at jeg nesten var garantert å få premature barn tatt med keisersnitt. Men siden de er toeggede, har jeg funnet ut nå, kan jeg like gjerne føde vaginalt og at det starter av seg selv nesten helt framme ved termin. Å gå helt til termindatoen er nok lite sannsynlig. Men får jeg gå til uke 38, så skal jeg være fornøyd. Jeg er ikke redd for hverken vaginal fødsel eller keisersnitt. Men håper selvfølgelig jeg får føde vaginalt igjen. Storkfrøken sin fødsel var mitt største kick ever og jeg kunne gjerne født mange ganger igjen, om ikke det var for alt annet som følger med.

Oppegående: Ja, må si det, selv om jeg trenger en del hvile. Jeg jobber 50% og har 50% svangerskapspenger og det går greit.

Sulten: Som normalt

Dilla på: ikke noe spesielt

Høygravid: Det føles som om det ikke er så lenge til jeg er det sammenliknet med forrige svangerskap. Men jeg vet jo at jeg er på langt nær høygravid enda. Jeg har skjønt at jeg må forberede meg på over dobbelt så lang tid som høygravid enn om det var bare én i magen.

Utålmodig: Nei, ikke nå.

Hodet festet: Nei, for tidlig

Sykehusbagen: Det er utrolig rart å tenke på at det faktisk ikke er så veldig lenge til jeg bør begynne å tenke på den.

Tungt: Jeg kan vel ikke si det. Men synes det begynner å bli slitsomt med alle klærne som må av og på Storkfrøken. Denne vinteren kommer til å bli tung og lang. Jeg må mye ned på gulvet for å hjelpe henne og det er jo ikke like enkelt lenger. Det er heller ikke like enkelt å ta på sokker og knyte lisser lenger… herregud, og jeg er ikke halvveis i svangerskapet en gang.

Mer informasjon fra babyverden:

16weeks980

OM BARNET:

I begynnelsen av denne uken er fosteret 14 uker gammelt. Den loddrette furen over overleppen kommer på plass denne uken.

Beina tar igjen armene i utvikling, og vil fra nå av være lengre. De livlige bevegelsene blir stadig bedre koordinert.

Fosteret svelger fostervann og tisser det ut igjen i fostervannet. Noen av avfalls-stoffene begynner å samles i tarmen. Er det ikke utrolig at fosteret allerede kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg?

TIL FORELDRENE:

Det nærmer seg tid for ultralydundersøkelsen. Som regel foretas den mellom 17. og 19. uke av svangerskapet. Vil dere benytte dere av tilbudet? Ønsker dere å vite kjønnet? Mange forteller at de både gleder og gruer seg til ultralydundersøkelsen. Av og til hender det at man får dårlige nyheter.

Ofte oppleves barnet i magen mer virkelig etter man har sett det på ultralydundersøkelsen, særlig for partneren som ikke har kjent svangerskapet på kroppen på samme måte. Tenk at dere får et bilde av babyen! Framover blir det kanskje enklere å forestille seg den lille, begynne innkjøp og diskutere navn?

Ikke glem hverandre i denne navlebeskuende tiden. Et kyss, en klem og noen gode ord gjør godt – for begge parter.

Opplever du at svangerskapsplager gjør det utfordrende å være i jobb, og tenker at sykemelding er løsningen? Det er kanskje mulig å gjøre endringer på arbeidsplassen slik at du kan fortsette å jobbe? Snakk gjerne med jordmor og din nærmeste leder om dette – helst før sykemelding blir en løsning. Er det ikke mulig å tilrettelegge, kan du ha krav på svangerskapspenger i stedet for sykepenger.

Ønsker dere en alle tiders natt og morgendag. Hilsen Ønskemor

15094304_10209935445437051_1513690184331499365_n

15193445_10209935445477052_8762769149251091324_n

 

 

 

 

 

 

Husk de to pågående lukene: Luke 1 hos meg og luke 2 hos Louises lille verden.

Inspiras julekalender luke 1: Personlig almanakk

m__no_collageus1

//sponset innlegg//

Endelig er det desember og tid for julekalender. I hele mitt voksne liv har jeg gledet meg til å lage pakkekalender til mine egne barn. Nå er tiden inne. Storkfrøken er stor nok og skal få sine pakker denne måneden på ettermiddagen når vi kommer hjem fra barnehagen. Hun er b-menneske deluxe, og jeg er i litt dårlig form enda, så å bruke tid på morningen til å åpne kalenderluke utgår. Vi bruker heller litt ekstra tid på å kose oss på ettermiddagen vi.

Men Storkfrøken sin kalender er ikke den eneste kalenderen jeg bidrar med i år. Som jeg skrev litt om på søndag, så skal jeg også bidra til Inspira bloggnettverk sin adventskalender i år. Det har jeg gledet meg stort til. Jeg har fått noen finfine sponsorer. Så fire dager denne måneden blir det mulig å vinne en luke hos meg.

En av dere skal få en personlig almanakk av meg!!

Den aller første luken i kalenderen vår er det jeg som får dele ut. Det er ikke første gangen jeg har delt ut almanakk fra personligalmanakk.com og jeg håper virkelig ikke det blir den siste. For jeg simpelthen elsker disse almanakkene. For hvert år synes jeg også de bare blir bedre og bedre. Det nye i år er at de har fått en større størrelse og det har jeg faktisk savnet. Så jeg trooor det blir a4- på meg i 2017….. tror… ikke sikker enda…

Det gøyeste med personligalmanakk synes jeg er at jeg kan designe mitt eget cover. Jeg kan sitte i timesvis og flisespikke for å få coveret akkurat slik jeg ønsker. Almanakken for 2016 ble perfekt:

minalmanakk2016

Jeg er sikker på at jeg får like fin i 2017… minst. Men jeg gleder meg som en unge til jeg skal lage 2018-almanakken og jeg kan få med tvillingene mine på coveret også (jeg må enda klype meg litt i armen når jeg snakker om «tvillingene mine»). Det blir så stas! Hele den lille familien min samlet… alle skattene mine. Sukk. Jeg får jo en tåre i øyekroken bare jeg tenker på det…. (ja, jeg ER hormonell og lettrørt om dagen).

Hvis du ikke er som meg og gjerne slipper å bruke masse tid på å lage eget cover, så er det selvfølgelig mulig. Personlig almanakk leder deg gjennom så du kan velge og vrake blant masse fine bilder og design. Alt ned i minste detalj kan du få almanakken din akkurat slik du ønsker. Bakerst i boken får du også en bolk med sider som passer deg og dine behov. Er du lærer, så kan du til og med få innhold tilpasset jobben din (det eneste jeg angrer på at jeg ikke har i år) og ellers kan du velge blant annet sudoku-sider, tegneserier, linjerte sider, blanke sider, prikkete sider og årskalendere for å nevne noen muligheter.

Og du: Hvis du egentlig bare trenger en notatbok, så MÅ du ikke bestille deg noen almanakk i det hele tatt. Men en bok full av blanke, linjerte eller prikkete sider for eksempel med ditt eget designede cover. Jeg har lurt litt på om jeg skal kaste meg på trenden med «bullet journaling» og har lekt meg litt i en annen notatbok med å lage min egen almanakk. Jeg har dog kommet fram til at jeg tror det blir alt for mye jobb med det dersom jeg skal bli fornøyd. Jeg har rett og slett ikke tid til slikt akkurat nå. Men på den annen side, så kunne det være en alle tiders rekreasjonsaktivitet. Jeg skal tenke litt til på det.

Lurer du på hva en «bullet journal» er for noe? Det kan være veldig mye, men kort sagt er det din egen notatbok der du samler alt du trenger å ha for hånden og lett tilgjengelig til enhver tid. Det kan være en hjelper til å systematisere, optimalisere og strukturere alle deler i livet, både jobb og privat. For inspirasjon så anbefaler jeg å søke på «bullet journal» på pinterest. Jeg har fått dilla altså… men har bare ikke helt tid til å gjennomføre det riktig enda.

Men nå: kalenderluken!

Hva må du gjøre for å bli med i trekningen av et gavekort på en personlig almanakk?

For å være med i trekningen av din egne personlige almanakk fra www.personligalmanakk.com så skriver du en kommentar til dette innlegget og fortell meg hva du vil bruke gavekortet til. For eksempel om det skal være gave eller om du vil ha din egen almanakk, og jeg vil gjerne vite om du kaster deg på bølgen med bullet journaling.

Mens du venter på å få vite om du har vunnet eller ikke, så kan du jo gå inn på www.personligalmanakk.com og drømme deg bort i alle mulighetene du har der.

Vinneren trekker jeg i morgen klokka 12. Så sørg for at du har lagt igjen en liten kommentar under dette innlegget før det.

Vinneren blir kontaktet av meg, så sørg for å ha riktig e-postadresse i kommentaren din (den blir ikke publisert). Vi publiserer alle vinnerne i kalenderen samlet den 29/12.

I morgen er vi klare for luke nummer to, og den er det Louises lille verden som skal ha. Så følg med der i morgen for å få muligheten til å vinne mer. Følg Louise på facebook (link) for å få med deg neste luke og gjerne også på instagram (@louiseslilleverden)

Masse store førjulsklemmer fra Ønskemor

Pssssst…. du…. følg personlig almanakk i sosiale medier så dukker det stadig opp et og annet godt tilbud fra dem:

Facebook

Instagram: @personligalmanakk
Edit: Trekningen er nå gjort (klokka 12) og det er ikke lenger mulig å komme med.

Inspira julekalender

 

I dag er det første søndag i advent, og i går ble julegaten og juletreet tent. Her i storkeredet er det ikke mye som minner om advent og jul enda. Men jeg har allikevel flere gode nyheter. Den beste nyheten for min egen del er at kvalmen er på retur og jeg kjenner at jeg begynner å makte litt mer igjen. Storkfrøken skal få gavekalender og jeg håper jeg orker å skrive litt om den en av dagene. Målet  mitt er også å få fram litt adventspynt før første desember. Her i huset pyntes det nemlig ikke til jul før de siste dagene før julaften.

Her på bloggen skal det også bli advent. Og siden vi er så nære, vil jeg dele en liten teaser på det som skal bli min første blogg-julekalender med dere. Takket være at jeg slipper å være alene om den, så får jeg det faktisk til i år. Jeg gleder meg til å få være med å dele ut masse fine gaver i førjulstida.

Her vil dere finne premier fra bla: Personlig almanakk, Barfota, Jollyroom, Klingel, Villheim, Disney og Netflix for å nevne noen. Så her finner man premier for liten og stor.

Når et nettverk av bloggere som oss i Inspira, slår hodene sammen blir det masse gøy for dere som følger oss.

Jeg er så heldig å få være en del av et flott bloggnettverk som kalles Inspira. Vi er 11 bloggere i ulik sjanger, og for å være med og være sikker på at dere får med dere alle lukene så vil jeg anbefale dere å følge alle de andre bloggerne også:

Du kan lese mer om bloggerne i Inspira her.

Kalenderen starter 1. Desember så følg med. Her er virkelig noe for ALLE!

Skal du følge kalenderen til Inspira ?

I magen gjemmer det seg…

Hei på dere… og takk for sist… sist ble plutselig så altfor lenge siden. Men sånn måtte det bare bli med tanke på formen min.

Som mange vet, var jeg på ultralyd på mandag som var. Det var fantastisk å se begge to igjen. De var ikke lenger to reker, men to små fostre som hadde det kjempefint og sprellet rundt og hadde perfekte mål… eller jeg tror de hadde perfekte mål…. det var litt vanskelig å måle, for den ene lå og strakte seg så lang den var og ble målt til litt lenger enn den skulle vært med tanke på befruktning. Den andre var umulig å få seg til å rette seg opp og den lå utrolig krøllet. Med bue over hele ryggen og nakken. Den ble målt til litt kortere enn den skulle være så langt i svangerskapet. Jeg har valgt å tro at det har sine naturlig forklaringer på grunn av hvordan de lå og at de egentlig er nokså like store og riktig lengde med utgangspunkt i befruktningen.

Her er de:

Dagene mine har gått til å holde hodet over vann… eller holde kvalmen mest mulig på avstand. Det er ikke lett. En hel haug med oppgaver blir nedprioritert, slik som denne bloggen. Det koster nok å holde huset sånn nogenlunde i orden og selvfølgelig at Storkfrøken skal ha det bra.

Jeg har vært 100% sykemeldt i en måned og det har føltes helt nødvendig. Men på tirsdag var jeg i møte med arbeidsgiver og en jordmor ansatt i kommunen for å tilrettelegge for gravide i arbeid. Vi kom fram til at jeg skal over på svangerskapspenger og skal begynne å jobbe 50% fra mandag. Det blir veldig spennende. Jeg har fått litt andre arbeidsoppgaver som skal være bedre for meg. Jeg er forsiktig optimist. Jeg får det iallefall ikke til om jeg ikke prøver.

Nå skal jeg prøve å være flink og blogge litt oftere. Jeg er jo allerede godt over 13 uker, så det er virkelig på tide med en gravidoppdatering. Det har skjedd mye med graviditeten, så jeg skal prøve å komme snart tilbake med det. Når jeg har resurser til det. Kan ikke love noe.

Mange klemmer fra Ønskemor.

Gravidoppdatering 8+0

Magen har ikke blitt noe større nå. Dette er mammamagen fra sist svangerskap.

  • Uke: 8+0 (starter nå på min niende graviditetsuke!)
  • Termin: 18.mai (21.mai etter min beregning)
  • Antall barn: 2 !! (himmel, hvordan skal man klare å venne seg til den tanken tro? Det er fremdeles HELT surrealistisk)
  • Kjønn: Håper på en av hver.
  • Navn: Har tenkt på en del navn, men heldigvis er det lenge til jeg trenger å bestemme meg for noe som helst.
  • Aktivitet i magen: For tidlig, men jeg er spent på hvor tidlig jeg kommer til å kjenne noe denne gangen. Blir nok mye tidligere enn med Storkfrøken iallefall.
  • Søvn: Jeg har begynt å merke at jeg sover dårligere på natten allerede. Må stort sett opp minst en gang for å tisse, dessuten begynner jeg tidlig å kjenne at jeg gruer meg til morgenkvalmen og tenker at jeg burde stå opp og spise. Men samtidig er det veldig deilig å bare bli liggende. Ellers er jeg veldig trøtt og legger meg sammen med Storkfrøken på kvelden. Noen ganger kommer jeg meg opp før henne, men ofte ligger jeg også helt til hun også må opp.
  • Humør: Jeg kjenner at kvalmen virkelig tærer på psyken min. Hverdagen blir ganske tøff da altså.
  • Utstyr på plass: Dersom det bare var én baby i magen, så kunne jeg trygt si at jeg hadde alt utstyr klart. Jeg har bevisst tatt vare på alt jeg har brukt til Storkfrøken, så om jeg hadde ventet én, så hadde det ikke vært noe problem i verden. Det eneste jeg kan si med hånden på hjertet at jeg har nok av, er tøybleier. Gikk litt amok på tøybleieshopping til Storkfrøken, så jeg har mer enn nok til to faktisk.
  • Utstyr som mangler. Herlehet. Jeg aner ikke hvor lang lista er egentlig. Men det første jeg har kommet på at jeg vil/må ha på plass før de melder sin ankomst er: ny og stor bil, bilsete til nyfødt, tørketrommel, tvillingvogn med søskenbrett. Det MÅ jeg ha klart før de kommer iallefall og litt mer klær i de minste størrelsen, siden jeg bare har tatt vare på det jeg faktisk brukte og trengte til en. Jeg hadde altfor mye klær, men jeg har gitt bort alt som ikke har vært i bruk. Kanskje jeg bør handle inn litt i størrelse 44 også? Til slutt tror jeg at jeg vil ha et babynest med plass til to. Jeg kommer nok ikke til å kjøpe noen seng. Siden de kan ligge i sengen jeg allerede har til Storkfrøken og som hun ikke bruker. Storkfrøken sover sammen med meg og det kommer sikkert tvillingene også til å gjøre en del. På stuen har jeg lekegrind, som kan settes helt opp, så der har jeg allerede plass til to sovende babyer på dagtid.
  • Vektøkning: Ingenting enda. Men jeg ligger fem kilo over det jeg gjorde når jeg ble gravid med Storkfrøken. Så nå har jeg litt bedre utgangspunkt. Det er bra. Jeg var nemlig altfor tynn før jeg ble gravid med Storkfrøken.
  • Neste kontroll: Jeg har ikke fått noen innkalling enda, men jeg venter på innkalling til rikshospitalet for duotest. Det blir nok dermed en ultralyd på RH i uke 12. Rundt den tiden skal jeg også til fastlegen for å ta blodprøve.
  • Plager: JA. Jeg er først og fremst veldig kvalm. Hele døgnet. Ikke kom her og snakk om morgenkvalme. Det er heletidenkvalme. Iallefall så lenge jeg er våken. Hvis jeg ligger helt stille, så kjenner jeg det ikke så voldsomt.
  • Barnerom: Leiligheten min har to soverom. Det ene er mitt og det andre er tenkt som barnerom. Der står garderobeskapet til Storkfrøken. Og i det skapet må jeg få plass til klærne til tvillingene sammen med Storkfrøken sine klær. Ellers må jeg male to vegger i rommet som fremdeles ikke er malt (det er tapet der som jeg bare overmaler). På dette rommet er det ellers bare en reiseseng og et leketelt som knapt blir brukt. Storkfrøken sover hos meg, og ved siden av min seng står det også en seng klart til tvillingene. Stresser ikke med barnerom. Storkfrøken leker helst i stuen og slik kommer det nok til å bli med tvillingene også. Så barnerommet blir ikke prioritert på mange år enda.
  • Tanker om fødselen: Jeg fikk skikkelig kikk av å føde. Det er det RÅESTE jeg noensinne har opplevd og en vanvittig boost for selvtilliten min. Klarer man seg gjennom en slitsom fødsel, så klarer man ALT! Etter at jeg skjønte at jeg venter tvillinger, så har jeg helt klart endret litt tanker om fødselen. Hadde jeg ventet bare én, så hadde jeg gledet meg til fødselen. Nå kjenner jeg at jeg er veldig spent. Jeg håper i det lengste at jeg skal være så heldig at jeg få lov til å føde vaginalt igjen. Men gjør jeg ikke det, så er jo det aller viktigste at vi alle tre kommer oss trygt gjennom. Jeg er ikke redd. Bare veldig, veldig spent.
  • Oppegående: Knapt. Kvalmen sliter. Heldigvis har jeg høstferie denne uken og kan ta det litt rolig. Fullt trøkk til uken, det gruer jeg meg til.
  • Sulten: Rart det der. Sulten er jeg ja, men eier ikke matlyst, så det blir å tvinge i seg mat litt jevnt og trutt for å holde kvalmen mest mulig på avstand.
  • Dilla på: I den grad jeg kan kalle det for dille, så er det egentlig alt som døyver kvalmen litt: Alt som er syltet, ingefær, pickles, jalapenos, i tillegg til søte ting som cola og sjokolade. mmmmm…. og tyggis. Jeg er ikke noe tyggismenneske, men det hjelper litt på kvalmen og da blir det litt tyggis. Jo, forresten; jeg har litt dilla på pickles… i dag i allefall. Men så lenge jeg er kvalm er det ikke mange diller som holder seg lenge.

Informasjon fra babyverden (om den kommende uken):

uke8_980

Fra 8 uker og 0 dager til 8 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 0,5 g
Lengde: 15-22 mm

OM BARNET:

I begynnelsen av denne uken er embryoet seks uker gammelt. Hjernen vokser raskt, og hjernedelene avgrenses og blir tydeligere. Hypofysen, som er et viktig organ som styrer hormonproduksjonen, dannes. I løpet av uken begynner fingrer, tær og albuer å formes. Kroppen blir rettere og hodet rundere. Embryoet begynner å ligne et lite menneske, men det er ikke større enn et kirsebær!

Spiserør og luftrør dannes, og små lungeknopper dukker opp. Tarmen begynner å vokse, og danner etter hvert store sløyfer. Disse er for store til å få plass i embryoets buk, og skyves derfor ut i en utposning på navlestrengen. Mellom 11. og 12. uke vil de flytte inn i buken igjen.

Nå overtar embryoets lever produksjonen av blodceller. Plommesekken, som har stått for denne oppgaven, trengs ikke lenger, og skrumper inn. Ørene er nå tydelige, men langt fra ferdige. Samtidig som det dukker opp en antydning til nese, dannes luktesansen i hjernen. Det er fremdeles ikke mulig å se om det er gutt eller jente.

TIL FORELDRENE:

Det er slitsomt å lage et menneske, man bør derfor lytte til kroppen, og hvile når man kan. Det er lov å si at man ikke føler deg helt bra, når man ikke orker å være sosial – det vil bli bedre. Når en er trøtt og sliten, er også lunta ofte kortere.

Husk at humørsvingningene er frustrerende også for mor selv. Dere har verdens beste grunn til å ta vare på henne – for det som gjør henne godt, kommer babyen i magen til gode!

Når livmoren vokser, kan det kjennes som stikkende smerter i magen. Dette bekymrer mange, fordi de tror noe er galt. Trøst dere med at det er normalt og ufarlig.

Føler mor seg svimmel av og til? Det er bare blodtrykket som faller et lite øyeblikk. Det er ikke farlig. Å reise seg forsiktig, evt holde seg i noe, hjelper. Noen blør også neseblod, årsaken er økt blodmengde i kroppen din, og mer følsomme slimhinner.

Noen har allerede lagt litt på seg i svangerskapet, andre har kanskje gått ned ett kilo eller to. Begge deler er normalt.

 

Tenk, nå har jeg altså delt min aller første gravidoppdatering i denne runden.  Med TVILLINGER. HIMMEL ALTSÅ! Jeg klarer virkelig ikke vende meg til tanken. Det er helt sjukt surrealistisk.

Klem fra Ønskemor

 

Tusen takk!

Jeg må bare innom i dag for å få takke for alle de hyggelige gratulasjonene og lykkeønskningene. Selv går jeg litt i svime og får ikke gjort stort fornuftig. I hodet surrer bare «tvillinger, tvillinger, tvillinger…. himmel, hvordan skal dette gå… takler jeg dette tro?»

Jeg må jo bare takle det. Jeg gjør jo det. Men jeg merker at jeg verdsetter kosen og hyggen sammen med Storkfrøken enda litt ekstra faktisk akkurat nå. Jeg tenker jo litt med gru på den dagen hun ikke kan få all oppmerksomhet alene lenger. Og dermed gir jeg henne litt ekstra nå. Jeg bare nyter det. Kjenner litt ekstra på følelsen av å bare ha fullt fokus på henne. En dag kommer da hun blir nødt til å dele meg med to kravstore små babyer som bare kjenner sine behov for mat, varme og trygghet. Da blir det krevende å være mor. Da må jeg virkelig være god på å fordele meg på alle tre. Akkurat nå klarer jeg ikke å se for meg at det skal gå og hvordan jeg skal klare det. Men jeg vet jo, at så lenge man MÅ klare det, så gjør man jo det på et vis. Det blir tøft, men jeg skal klare det.

Jeg har fått mange råd om å be om hjelp tidlig. Og kanskje heller før jeg trenger det, enn for sent. Mange mener også at jeg kan trenge litt hjelp mot slutten av svangerskapet. Det er nok helt riktig. Og veldig klokt. Jeg må det. Men jeg kjenner det mye enklere å be familien om hjelp og da er det mamma jeg gjerne spør, enn andre venner. Selv om jeg vet at jeg kommer til å trenge hjelp fra flere enn det familien min klarer å tilby. Jeg tenker selv at mat som kan fryses og bare varmes i microbølgeovn vil være gull verdt de første månedene med nyfødte. Det var det med bare en også. enda viktigere med to små. Så *note to self: be om hjelp.

I dag har jeg virkelig fått dilla på pickles. Himmel så godt. Nammmmmmm…. jeg må til butikken og hamstre mer av dette.

Klemmer fra Ønskemor

Å komme seg ovenpå

Jeg skrev litt i går om hvordan de siste ukene har vært: Tøffe!  Jeg begynte jo egentlig å bli forkjølet før Storkfrøken fikk omgangssyken. Men så ga det seg liksom mens hun og jeg var syke, så tenkte jeg egentlig ikke over at jeg var forkjølet. Men så fort jeg begynte komme meg til hektene igjen etter min runde, så kjente jeg det stramme seg til i hals, bihuler, ører, nese osv. Og så himla vondt i hodet. Torsdagen var ille (uke 38 snakker jeg om nå). Jeg var på jobb og hadde turdag med elevene. Jeg elsker jo normalt slike utedager på jobb. Men etter denne dagen var jeg helt skutt altså. Litt bedre på fredag. Men jøjemeg, så godt det er med helg når man er så sliten. Ja, helg og helg… er man alene med små barn, så er det liksom aldri helt tiden til å hente seg inn da dessverre. Men deilig iallefall å ikke ha noen agenda. Vi gikk på formiddagstur til en gapahuk i nærheten og fikk selskap av en søt, liten rødstrupe mens vi spiste lunsj ute. Deilig med utelunsj altså. Da smaker maten ekstra godt. Det trengte vi etter sykdom. Men kakao ville hun ikke ha. Det må være melk eller «mei». Et av de få ordene hun sier. Dette roper hun normalt. Lille kalven min.

På ettermiddagen kjente jeg det stakk bak det ene øyet… himmel, skal ikke dette gi seg da? Migreneanfall var det siste jeg hadde på ønskelisten for helgen. Natten og formiddagen gikk til DET migreneanfallet og jeg var SÅ ekstremt sliten når arbeidsuken skulle igang igjen. Men på mandagen kom jobben ubønnhørlig tilbake. Heldigvis var det bare fem dager til høstferie. Jeg jeg tenkte det skulle bli så deilig. Jeg hadde masse planer. Blandt annet skal jeg snekre gulv på loftet. Målet mitt var å få orden i alle kroker før nye babyer kommer. Høstferien skulle bli essensiell for å få til dette. Det var før kvalmen slo til. Nå har jeg slitt med kvalmen i en uke og jeg kjenner virkelig at dette kan bli tøft. Denne uken kan jeg prøve å hente meg inn og samle litt krefter, men på mandag er det jobb. Da er jeg 100% lærer, 100% alenemor og 100% gravid (minst) og kvalm. Jeg lurer virkelig på om jeg kommer til å klare det.

Men herrgud! Jeg skal bli trebarnsmamma! Hvor sprøtt er ikke det da? Er det mulig? Storkfrøken OG tvillinger. Det er jo helt galskap? Det har virkelig ikke gått opp for meg enda. Jeg må noen ganger si det høyt til meg selv og da bryter jeg bare ut i latter… minner sikkert litt om en gal person. Føler meg litt gal. Men det SKAL gå. Det MÅ jo bare gå. Jeg må bare stokke alle tankene og følelsene mine først. Godt de ikke kommer i morgen.
Klemmer fra Ønskemor

Jeg blir tvillingmamma!

Herlehet. Ja. Da var det avklart. I magen gjemmer det seg to små reker. De lever i hvert sitt lille rom og har perfekte, bankende hjerter. Selv om jeg ikke kan si at det var noen stor overaskelse, så var det allikevel absolutt et stort sjokk. Det er helt surrealistisk å se på en skjerm at to små liv vokser i magen.

Jeg beklager at jeg har vært så dårlig med å oppdatere i det siste. Men etter sykdom kom forkjølelsen og tok meg og deretter et migreneanfall som slo meg ut forrige helg når planen var å hente seg inn igjen. Kun et par ok dager fikk jeg før gravidkvalmen slo inn for fullt på onsdag. Selv om det er et godt tegn, så skulle jeg virkelig ønske at jeg slapp for dette går virkelig hardt utover psyken. Det blir tunge dager som handler om å ta vare på meg selv, Storkfrøken og jobb oppå det hele. Heldigvis er det høstferie denne uken så jeg kan ta det litt med ro og nyte fridager med Storkfrøken i barnehagen.

Klemmer fra Ønskemor

Så er vi kommet oss gjennom det verste

Det var vel for mye  å håpe på at jeg skulle slippe omgangssyken selv. I går begynte jeg å kjenne følelsen komme smygende utover dagen. Etterhvert måtte jeg bare innse at dette var ikke snakk om gravidkvalme. Det var bare å forberede seg på at min tur skulle komme. Jeg sørget for at det aller viktigste var gjort og ringte broren min så han fikk handlet inn litt nødvendig for meg. Så sto jeg og hang opp det siste våte tøyet fra maskinen når det braket løs.

Heldigvis kom det såpass seint at da var det ikke lenge igjen til Storkfrøken skulle sove. Men huff, så redd hun ble når mamma plutselig forsvant ut på badet og lagde rare lyder. Det likte hun absolutt ikke og hun gråt og hun gråt. For en ekstrem påkjenning for mammahjertet å høre på når jeg absolutt ikke var istand til å trøste henne og trygge henne på at alt var i orden. Men heldigvis fikk jeg roet henne straks jeg var ferdig.

Storkfrøken hadde virket helt fin form både  fredag og hele lørdag, men hun fikk ikke i seg så mye mat, så før hun skulle sove, så tenkte jeg at jeg skulle prøve å få i henne noe mat. Det gikk veldig dårlig, for da var hun i gang med oppkast igjen. Så da tok jeg bare kveldsstellet, dusjet raskt med henne og la henne. Heldigvis ble det ikke mer oppkast fra henne. Jeg, derimot, holdt det gående i noen timer. Det var deilig at hun sov mesteparten av tiden jeg holdt på.

Så begynte det endelig å roe seg for min del utover kvelden og natten. Men det varte ikke lenge så begynte hun å gråte. Og hun gråt og hun gråt. Til slutt var det ingenting annet å gjøre enn å installere oss på stua i sofaen med Drømmehagen på tv. Da roet hun seg, og sovnet. Og jeg sovnet. Våknet etter en stund og bar henne inn i sengen igjen. På morgenkvisten våknet hun tidlig igjen og gråt, så da ble det ny runde med Drømmehagen på sofaen og der har vi vel egentlig blitt siden. Jeg har vært så slapp og dårlig, men det har jammen meg hun også vært. Hun har bare ligget på sofaen i hele dag og halvsovet til tv. Jeg tok meg i å få litt dårlig samvittighet for at jeg var litt glad for at hun var så rolig når jeg selv trengte å komme meg til hektene igjen.

På slike dager er det utrolig godt å ha sovesofa på stuen og slå den ut slik at vi virkelig bare kan slenge rundt i den og sove når det passer.

Nå er vi mye bedre, men Storkfrøken sover igjen. Så det blir nok hjemme fra jobb og barnehage i morgen for oss begge også. Alt i alt, så vil jeg oppsummere denne ilddåpen som alenemor med sykdom i hus med at dette kommer man seg da også gjennom. Heldigvis var det verste for meg fort over. Så da har jeg ikke følt at jeg sviktet mammarollen mens det sto på. Men det ER da virkelig skrekken å ikke klare å være tilstede for barna sine når de absolutt trenger deg mest, eller hva?

Det jeg fryktet

Det siste døgnet har vært et mareritt. Eller fra i går kveld til nå. Jeg har jo fryktet det, og forberedt meg mentalt på at det kom til å skje. Det er kanskje slik at når jeg forbereder meg slik, så takler jeg det på et vis og kommer meg gjennom allikevel. Tross alt. Heldigvis er alt mye bedre akkurat nå enn det var klokka 11 i går kveld. Da lå alt sengetøy, pysj og undertøy i maskinen og jeg og Storkfrøken sto i dusjen. Gråtende. Deretter var det bare å vaske gulvet fra sengen og ut på badet.

Jeg hadde fått et lite forvarsel allerede da jeg hentet Storkfrøken i barnehagen litt tidligere på dagen. Der sto det nemlig at et av barna på avdelingen hadde fått omgangssyken. Jeg tenkte litt bråkjekt at Storkfrøken blir jo aldri syk, så da berger vi vel nå også. Men neida…. i titiden våknet hun og gråt. Hun gråt og hun gråt og jeg kunne ikke skjønne hva som var galt. Hun gråt så ille at naboen banket på og lurte på om alt var bra med oss (jeg er så takknemlig for fantastiske naboer som bryr seg om hvordan jeg har det, det gjør meg litt mindre sårbar). Like etter at han hadde vært der, braket det løs. Storkfrøken spydde ned alt av sengetøy og både hennes egne og mine nattklær. Deretter bar det ut på badet for å vaske oss. Og der ble vi i flere runder med spy. Mellom slagene fikk hun ligge på stellematten på gulvet med håndkle over seg og slappe av. Stakkars liten. Man vet jo hvor grusomt det er og man kan ikke gjøre noen ting fra eller til.

Enn så lenge har jeg berget. Nå krysser jeg fingrene for at jeg slipper det også. Og at vi får en fin helg. Storkfrøken var dårlig noen timer før vi fikk sove en stund begge to. I dag tidlig virket hun nesten helt normal. Frisk og rask og vi har til og med vært litt ute og lekt. Utrolig hvor fort det går. Heldigvis at det ikke står på lenger. Nå ligger hun og sover ute i vognen sin. Håper hun får sove noen timer nå da, for det trenger hun nok virkelig.

Ikke akkurat lite tøyvask – og dette er bare begynnelsen. Mer er på vei.

Dermed ble det tidlig helg på oss. Akkurat nå klarer jeg faktisk å nyte det litt. Siden hun virker så frisk igjen. Håper bare jeg forblir frisk. Tanken på å være syk selv med barn har jeg fryktet… herlehet…. tenk hvordan dette blir med tre barn da. Grøss og gru.
Ønskemor