Mitt aller siste forsøk 

Det var utrolig deilig å ha hotellrom i Hirtshals og slippe å stresse rett videre til Århus for å rekke timen på klinikken. Avreise dagen føre er absolutt ikke den dummeste ideen altså. Storkfrøken hadde ikke ligget lenge i sengen før hun sovnet. Deilig for henne og deilig for meg.

I dag fant jeg til og med ut at jeg egentlig hadde ganske god tid så jeg kunne ta det litt rolig fra starten også. Så deilig! Men det viste seg å være å gjøre meg selv en bjørnetjeneste. God tid ble plutselig veldig hektisk nok en gang og jaggu mistet jeg toget mitt og måtte ta et seinere tog, som ville være fremme på hovedbanegården i Århus bare 7 minutter før timen min på klinikken. Krise!

Jeg ble litt roligere etter at jeg pratet med klinikken på telefonen, men det er uansett ingen god følelse å få det så hektisk til en så viktig avtale. Så da ringte jeg og bestilte taxi fra hovedbanegården med barnesete.

Dere kan tro jeg ble irritert da taxien ikke sto der og de eneste som sto der hadde bare sånt sete for større barn som brukes med bilens belter rundt barnet og fremovervendt. Enda mer fly forbanna ble jeg da taxien jeg hadde bestilt endelig kom og han hadde et sete som ikke var stort bedre enn de som de andre hadde. Dette var også forovervendt og altfor stort. Hun satt med belte bare over magen. Jeg skal vedde for at det hadde vært tryggere å ikke bruke noe i det hele tatt. Men sånn ble det og takk og lov for at turen gikk bra. Vi tok buss til sentrum etterpå. Aldri mer taxi uten å være helt sikker på at setet er ok. Jeg hadde virkelig ikke noen god følelse i magen. Satt med den klumpen.

Så kom jeg på klinikken og fikk vite at de hadde tatt opp alle eggene jeg hadde igjen på frys. Fem embryoer opp fra frys altså.  Når de først sa det, så håpet jeg så inderlig at to var gode til innsett og i tillegg minst ett til å dyrke videre til blastocyst. Men dessverre så var det kun to til innsett og ingen flere som kunne brukes.

Det kjentes som et slag i magen å få vite at dette faktisk blir mitt aller siste forsøk. Iallefall aller siste fryseforsøk. Jeg tviler på at jeg får råd til flere forsøk i det hele tatt. Men det får jeg tenke på siden. Jeg prøver å se det positive i det og det er at jeg iallefall slipper å betale for mer lagring av embryoer. For det er jo en utgift det også. Og at jeg nå står mye mer fritt til å velge klinikk igjen. Om økonomien skulle ordne seg.

Etter innsett tok vi bussen ned til Århus sentrum. Når vi kom dit måtte vi bare prioritere det aller viktigste. Nemlig mat. Men hvilken stemning det var i Århus i dag altså. Jøjemeg. Der var det festival og det krydde av glade mennesker og musikk overalt. Det var så deilig og varmt også, så jeg fikk tilbake skikkelig sommerfølelse. Litt kjedelig å tenke på sommeren som er på hell hjemme. Selv om jeg egentlig er litt glad i høst også, så var det litt vemodig å kjenne på den varmen det er lenge til vi får hos oss igjen. Vi valgte den første og den beste resturanten, siden den hadde barnesete. Det er det ikke for mange av i Århus dessverre. Denne var til og med sånn koselig og gammeldags. Flaks at jeg hadde med seler selv, ellers kunne det bli mye å passe på for meg.

Etter at vi hadde spist, gjaldt det å komme seg innom føtex food for å handle mat til Storkfrøken til resten av reisa og drikke til oss begge. Så bar det innom ganefryd som er en av mine favorittbutikker i Århus. Ganefryd er en helsekostforetning, med verdens beste daddelkaker. Jeg kjøpte 18 stk med lakrissmak… namm, har kost meg med noen på toget tilbake til Hirtshals. På toget herjet Storkfrøken rundt. Kun i små øyeblikk var hun i ro. Her er hun opptatt av skoene sine.

Tilbake i Hirtshals dro vi først på hotellet som vi bodde på i natt, for der hadde jeg satt igjen litt bagasje. Så kom vi over et utrolig kult lekerom og det var flaks for vi hadde litt tid å slå ihjel før vi skulle trille videre til båtterminalen.

Nå sitter vi atter en gang på båten hjem og Storkfrøken sover i vognen. Jeg skal også snart sove litt. Bare skrive litt her og ta en kjapp tur innom facebook. Nå er jeg SÅ glad for at jeg har tatt med meg pledd og pute. Da kan jeg legge meg litt på gulvet ved siden av vognen. I Larvik blir vi hentet av mamma, for jeg grudde meg sånn til å kjøre hjem alene midt på natten. Vi ankommer klokka 02.00. Jøjemeg, som jeg gleder meg til å sove i egen seng nå. Og i morgen skal Storkfrøken til mamma, så da får jeg brukt dagen til å komme meg litt til hektene etter turen.

Gikk forresten forbi Odd Nerdrum her på båten nå for litt siden. Jeg ble skikkelig starstruck altså… skulle bedt om å ta selfie med han, men jeg turte ikke. Jaja…. jeg har ikke planer om å gå rundt på båten å finne han igjen. Nå skal jeg nemlig snart sove.

God natt godt folk.

Klemmer fra Ønskemor og Storkfrøken.

Så er jeg på vei.

Herlehet! At jeg har kommet meg gjennom denne dagen altså. Helt utrolig. Det har vært så innmari hektisk. Og som jeg antydet i forrige innlegg, så glemte jeg faktisk å ringe til klinikken i dag. Men om jeg hadde husket det, så hadde jeg uansett ikke fått ringt. Læreryrket kan virkelig være så hektisk iblant. Det er ikke alle dager man egentlig rekker å sette seg ned. Ting skjer. I dag har jeg hatt med elever til en fantastisk fin forestilling i regi av den kulturelle skolesekken. Og det var forsåvidt planlagt det, men at vi skulle komme tilbake til skolen så sent, var ikke planlagt. Pausen min ble tatt på bussen hjem, så var det bare å få kommet seg direkte til neste undervisningstime. Etter det var det riktignok et langfriminutt. Men da oppdaget jeg en timeplanglipp og jeg skulle være to steder samtidig senere på dagen. Svømming med en klasse og undervisning i en annen klasse overlappet hverandre såpass at det ikke gikk. Så da ble friminuttet mitt brukt til å oppklare det. Phu. Og da ble jeg jo så stresset at jeg fikk iallefall ikke tenkt på at jeg skulle ringe til laboratoriet på klinikken for å høre om hvordan det gikk med eggene mine. De hadde ringt meg fra laboratoriet mens jeg var i svømmehallen og jeg oppdaget ikke det før jeg var tilbake til skolen og hadde passet på at alle elevene fikk kommet seg hjem. Da jeg så det, var klinikkens telefoner stengt og de var dratt fra laboratoriet.

Så hvordan hadde det da gått med eggene mine? Og skulle jeg reise til Danmark i det hele tatt? Og når skulle jeg da eventuelt være på klinikken? Jeg ble så stresset når jeg tenkte på alt dette at jeg holdt på å begynne å grine. Jeg hadde en time på meg til jeg måtte komme meg avgårde fra jobb for å rekke henting i barnehage før oppmøte på terminalen til ferga. På den timen hadde jeg en liste med gjøremål som MÅTTE være ferdig før jeg tok helg. Heldigvis hadde klinikken sendt meg en epost. Der sto det ingenting om eggene, men at jeg skulle komme til klinikken for innsett i morgen klokka 13.15. Så da blir det iallefall innsett da. Men hvor mange egg de har tatt opp, og hvor mange som har dødd på veien, det aner jeg ikke. Krysser fingre for at de har tatt opp to og at to har overlevd.

Resten av dagen gikk heldigvis bedre. Jeg rakk både barnehage og terminalen med god margin. Så nå sitter jeg på båten. Storkfrøken har sovnet og jeg har endelig fått satt meg ned for å puste litt. Snart er vi framme i Hirtshals og der tar vi rett inn på hotell til i morgen og tar toget til Århus på morgenen.

Gleder meg til søndag.

Klem fra Ønskemor.

Det var like før forsøket røyk

God morgen! Her sitter jeg i natten… våken… får ikke sove. Jeg tenker og grubler på mitt neste forsøk. Eller… det forsøket jeg er midt oppi nå. Jeg rekker jo ikke innom her for å oppdatere en gang for jeg har så mye å gjøre og jeg føler meg stresset. Det er ikke bra med tanke på forsøket. Og nå har jeg så mye å gjøre at jeg holdt på å glemme hele forsøket. I tillegg så er det alle pengene… jeg føler at jeg nok en gang kaster penger ut av vinduet… penger jeg sårt kunne trenge til så mye annet. Her i huset har vi det bra, men med et slitent bad og slitent kjøkken og fullstendig fravær av en deilig uteplass, så er det plenty av annet som jeg så gjerne kunne bruke de pengene til. Men jeg må jo bare prioritere og siden jeg ikke blir yngre, så er søskenforsøket det som føles viktigst akkurat nå.

For å oppdatere dere på hvordan jeg ligger an nå, så har jeg allerede satt eggløsningssprøyten. Flaks at jeg husket det. I går kveld, så holdt jeg faktisk på å gå og legge meg uten å ta sprøyten. Jeg fikk helt sjokk da jeg i siste liten kom på det. Det skremmer meg at jeg er så stresset og har så mye å tenke på nå at jeg faktisk holdt på å glemme det.

Storkfrøken har nemlig vært syk. Eller iallefall dårlig. Hun har hatt ettervirkninger av mmr-vaksinen og hatt en del feber, vært klengete og grinete. Kun et sted er godt nok da, og det er i armene mine og det må hun jo få lov til. Det betyr at jeg havner på etterskudd med alt. Og med ny jobb føles det som krise. To dager har jeg vært borte fra jobben og siden jeg var på kurs før helgen er det gått nesten en hel uke siden jeg var på jobb sist. Det er så pyton å komme tilbake etter slikt fravær for det er så mye å ta igjen og det passer jo virkelig ikke bra med tanke på at jeg skal til Danmark til helgen.

Heldigvis falt innsettet på en lørdag. Endelig noe som kom «som bestilt». Jeg hadde håpet så inderlig at jeg skulle slippe å ta meg fri fra jobben for å reise og heldigvis var jeg akkurat så heldig som jeg hadde håpet. Så nå til fredag etter jobb og barnehage, tar jeg med meg Storkfrøken på båten over til Hirtshals, overnatter der, og tar toget videre til Århus lørdagsmorgen. Dette blir første gang jeg reiser uten bil. Men jeg fant ut at det var flere fordeler med det. For det første slipper jeg å styre med å flytte henne fra vogn til bilsete og tilbake igjen, så hun tar sovingen sin når det trengs og jeg slipper å vekke henne. En annen fordel er at det blir en del billigere, selv om jeg trenger en natt på hotell. Det måtte bli hotellovernatting denne gangen fordi de vil ha meg til klinikken så tidlig på lørdagen at jeg ikke ville rekke å reise på morningen. Det deilige med å reise på kvelden er at Storkfrøken skal sove når vi kommer på båten. Det er virkelig slitsomt å reise med ettåring på båten når hun skal rundt hele tiden å utforske. Litt utforsking blir det, men så skal hun sove. Kanskje jeg får blundet litt også. Jeg vil tro at jeg trenger det på fredagskvelden.

Åja, så var det videre til oppdateringen da. Siden jeg ikke fikk gjort noe forsøk i forrige syklus, så fikk jeg istedet gjort en scratching, eller priming, av livmorslimhinnen. Den skulle taes en uke etter eggløsning og før syklusen for forsøket starter. Jeg gjorde jo en slik scratching syklusen før jeg laget Storkfrøken også, så nå håper jeg virkelig at det fører til suksess denne gangen også. Scratchingen gjorde at denne syklusen ble framskyndet med nesten en uke. Lørdag som var, var jeg på syklusdag 10 og hadde skanning hos gynekologen. Så nå har jeg altså satt eggløsningssprøyta i går og gjør meg klar for innsett på lørdag. Jeg må ikke glemme å ringe til laboratoriet på klinikken på fredag nå da. For å høre om eggene mine har overlevd opptiningen. Det blir spennende. Jeg har jo fem egg igjen. De ligger fryst ned 2+2+1. Det ene er det yngste og det som vil bli opptint sist. Så da blir det to som blir tint opp da.

Jeg skal prøve å være flink til å oppdatere dere nå framover da.

 

Hjemme igjen

Så raste tiden fort avgårde da. Plutselig har det gått nesten en hel måned siden sist jeg skrev. Dette innlegget skrev jeg noen dager etter hjemkomst egentlig. Jeg skulle bare legge til et bilde før jeg publiserte tenkte jeg, men så raste tiden avgårde og det gikk helt i glemmeboken. Tiden har gått til maling av hus, rydding, nyting av sommerferie, barnehagestart for Storkfrøken og jobbstart for meg.

Søndagen, siste dagen av reisen vår, kjørte jeg og Storkfrøken non-stop hjem. Det vil si, et stopp hadde vi, for å strekke på beina og spise litt mat på Nebbenes. Men det ble ingen flere overnattinger mellom Folldal og hjemmet vårt i Vestfold. Det er deilig å være på ferie, men det er ingenting som å sove i egen seng etter en drøy uke på reisefot.

Storkfrøken eeeeelsker bøkene sine. Vi hadde med noen på tur, men jeg trur hun syntes det var litt deilig å komme hjem til alle de andre også. Særlig de med lyd.

Men selv om det er deilig å komme hjem, så ble det jammen slitsomt og hektisk også. Alt pikkpakket havner jo fort i gangen. Alt skal pakkes tilbake til sine plasser, og skittentøy på vaskes. Klær tilbake i skapene sine og i tillegg så må man jo få resten av livet til å gå rundt. Mandagen ble en skikkelig blåmandag på humøret mitt. Hverdagen og livet kom så brått tilbake. Økonomiske bekymringer og tanken på at jeg må gjennom enda flere kostbare forsøk slo meg rett og slett litt ut. I tillegg, så skulle huset males og mye annet som måtte gjøres her, også var det alt jeg gjerne vil få gjort med hage og interiør. Alt man så gjerne vil altså…. det koster bare så altfor mye i både tid og penger. Man må bare gjøre noen knallharde prioriteringer i livet sitt, og da ble det maling som måtte prioriteres denne gangen.

Etter en slik reise synes jeg det tar altfor mange dager å få orden og system i heimen igjen. Det har så lett for å hope seg opp over alt. Både i det fysiske miljøet i huset, men også i hodet med tanke på alt som skal skje framover. Men heldigvis er det bare midlertidig. Etter noen dager, hadde jeg fått ryddet mye i det fysiske. Kjøkkenbenken var atter en gang ryddig og ren. Og det var hodet også. Jeg bøyer nakken og går på med nytt mot.

Jeg var jo faktisk nesten gravid denne gangen. Av de tre kjemiske graviditetene har dette vært den nærmeste, eller den som jeg tror var nærmest å lykkes. Jeg finner trøst i det. Jeg sendte flere mailer til klinikken og ventet lenge på svar. Jeg synes de var så altfor trege til å svare i ferietiden. Jeg hadde jo et håp om at jeg kunne gjøre et nytt forsøk i den første syklusen. Legen på Maigaard hadde svart det i en mail. Hun trodde nok at jeg skulle få mensen så sent og at ferien deres var så fort over at jeg ville rekke det. Jeg begynte å få blødninger på den søndagen vi reiste hjem, men bare litt, og på tirsdag var det for alvor. Så da regnet jeg tirsdagen som syklusdag 1. Det vil si at jeg skulle scannes på syklusdag 10 og det var siste torsdagen i klinikkens ferie. Den scanningen skulle gjøres for å se om hvordan det sto til med folikler der nede. Sist forsøk satte jeg eggløsningssprøyte på syklusdag 11 og  hadde innsett på syklusdag 15. Dersom denne syklusen ble som forrige, som de aller fleste av syklusene mine er, så betyr det innsett tirsdag den 2.august og da ville klinikken ha åpnet igjen. Det trodde jeg skulle holde akkurat. Men dessverre, så var svaret fra klinikken at det ville ikke gå. Jeg måtte stå over en syklus.

Fordelen med å stå over en syklus er at jeg kunne rekke å gjøre en scratching av livmorslimhinnen. Jeg hadde nemlig kommet på at det hadde jeg jo gjort i syklusen før når jeg ble gravid med Storkfrøken, men jeg glemte det altså nå i vår før det siste forsøket.

Men scratching, ny syklus og planen videre, tenkte jeg å fortelle mer om senere. Forhåpentligvis i morgen. Men nå må jeg snart lære at jeg ikke kan love dere innlegg, for plutselig rekker jeg ikke å få det klart som jeg tenker. Men jeg håper at jeg skal klare å få klart et innlegg om den siste tiden, og planen videre i morgen.

Håper alle har hatt en strålende ferietid. For min del, har jeg kost meg masse i ferien, men det er jammen meg litt godt med hverdag igjen også. Jeg er veldig glad i faste rutiner og jøjemeg, som jeg gleder meg til å ta imot spente elever til mandag.

Mange klemmer fra Ønskemor.

Home, sweet home.

Det er ingen tvil om at det er deilig å være på ferie. Men jaggu er det minst like godt å komme hjem i egen seng også. I dag kjørte vi hele veien fra Folldal og hjem, for jeg hadde så hjemmelengsel. Det gikk utrolig bra. Storkfrøken sov til Hamar omtrent og etter det tok vi en stopp på Nebbenes og spiste middag og hygget oss litt og fikk strekt på bena før vi kjørte videre. Nå kjenner jeg at det skal bli godt å sove.

Der vi bodde i Folldal hadde de sånn fin gyngebil som Storkfrøken elsket.

I går fikk vi tatt en kjøretur langt inn i fjellene. Deilige fjell.

Jeg har fått blødninger i dag, så nå er graviditeten definitivt over. Testene var også negative… helt blendahvite. Ingenting å dvele lenger ved.
Sånn er livet… Ønskemor

Så var det over for denne gang. 

Nå vet jeg at det er mange som har gått og ventet på denne oppdateringen altså. Beklager at jeg er så sen. Men jeg fikk sånn hast med å komme meg ut av Trondheim. Måtte være ute av leilighet, med full mage og bilen pakket og klar før Storkfrøken skulle sove. Så det ble litt hektisk i morgentimene. Etter det var jeg jo på veien og da får jeg heller ikke skrevet.

Vi har kjørt til mitt elskede Folldal i dag. Her har jeg jo bodd i mange år så det er mitt andre hjem. Hjertet mitt vil alltid føle seg hjemme her på fjellet. Så det er mulig vi blir her en natt til. Jeg får kjenne litt på det i morgen.

Men altså den hcg-prøven var ingen gladmelding. Den var gått ned til 16 i går fra 19 på tirsdag,  så det betyr nok dessverre at det er over for denne gang og jeg er ikke gravid. Nå er det bare å håpe at mensen kommer raskt så jeg kan rekke å gjøre nytt forsøk før jeg begynner på jobb igjen. Ikke akkurat det dere ønsket å lese vet jeg. Og heller ikke det jeg hadde håpet på å skrive heller. Testen i dag tidlig var blitt mye svakere igjen.

Sånn er livet. Nå sover endelig Storkfrøken. Det blir seine kvelder nå som vi har ferie. Men det er bare deilig for da kan vi sove lenge også.

Ikke akkurat fra i dag, men et deilig sommerferieminne fra forrige uke.

Klem fra Ønskemor

Ventetid…

Jeg fikk tatt en blodprøve på St.Olavs i dag. Men dessverre hadde ikke legekontoret mitt fått svaret før de stengte, så jeg har smurt godt på med tålmodighet og må vente helt til i morgen med å ringe så fort linjene åpner hos legen min. Magefølelsen sier ingenting.

Etter at jeg hadde vært på St.Olavs dro jeg og Storkfrøken opp til venninnene våre her i Trondheim (singelmamma til ei som er like gammel som Storkfrøken). Vi har hatt så koselig og rolig dag. Var først litt hjemme hos dem før vi gikk opp til Tyholdt og spiste oss en runde på Egon der. Jentene fikk hver sin heliumbalong. Herlehet! Så populært det var. Moro å se de kose seg sånn.
Nå begynner ferien vår å nærme seg slutten. Jeg tenker rett og slett at vi pakker og drar i morgen. Jeg begynner å savne huset mitt og sengen min.

Klem fra Ønskemor

Gravid – ikke gravid – berg og dalbane

Natt til i går ble jeg vekt av Storkfrøken som gråt. Hun sovnet fort igjen, men jeg kjente at jeg måtte veldig tisse. «Endelig et tegn» tenkte jeg. Å tisse mye, og alltid minst én gang i løpet av natten er vel ganske vanlig for gravide.

Jeg hadde savnet et tegn. Dagen før var nemlig dpo 13 (13 dager etter eggløsning) og med Storkfrøken hadde jeg plutselig fått veldig dotter i ørene på dpo 13. Denne gangen kjente jeg ingen ting. Jeg sto derfor opp og tisset og testet. Til min store forskrekkelse var strekene blitt svakere!!!

På morningen var de kanskje blitt en anelse sterkere igjen, men fremdeles svakere enn dagen før. Shit! Ventingen på svaret på blodprøven i går ble derfor ulidelig. Først ringte de og fortalte at budet ikke hadde hentet prøvene som avtalt, så de måtte levere selv. Jeg måtte derfor regne med at jeg først fikk svar dagen etter (alltså i dag). 

Heldigvis ringte de igjen fra legekontoret med prøvesvaret senere på ettermiddagen. Men tallet var dessverre veldig lavt. Bare 19 og jeg var på dpo 13. Jeg har derfor begynt å forberede meg på at dette ikke går allikevel.

For å takle dette, er hodet mitt i gang med å planlegge neste forsøk. Dersom jeg får mensen ganske raskt nå, så rekker jeg faktisk kanskje et forsøk til før jeg begynner på jobb igjen. Jeg krysser fingrene for det, om det allikevel er så ille at dette ikke blir noe av.

Men så våknet jeg opp i dag tidlig da. Og testet igjen. Nå var streken helt klart sterkere igjen. Faktisk nesten like sterk som den var på det sterkeste før nedgangen på dpo 13. I dag er jeg på dpo 15.

Kan dette bety at det er et nytt håp? Jeg har selvfølgelig googlet flittig i går rundt dette. Kan det fremdeles være liv laga dette her? Joda. Det kan det. Jeg vet ikke om jeg tror det helt, men lav hcg kan ha flere forklaringer. Her er noen av dem:

  • Vanishing twin syndrome. Det vil si at en av to bukker under. Det er visst ikke veldig vanlig, men det forekommer og da kan man faktisk oppleve en nadgang i hcg. Før den går opp igjen. Vanligst forekommer det når tvillingene ikke er identiske og at moren er oppe i årene. Jeg kan krysse av for begge. Dette kan jo virkelig forklare nedgangen før oppgangen.
  • Slow starters. Noen egg kommer bare litt sent i gang. Jeg klarte å lese meg til at det ofte kan skje med opptinte embryoer at de blir hengende litt etter akkurat i starten. Og det er kanskje også en naturlig og god forklaring på mitt lave tall.
  • Graviditet utenfor livmor. Dette er jo virkelig min store frykt. Jeg har kjent flere prøvere som har opplevd dette. Typisk er lave hcg-tall med dårlig stigning. Dersom dette er tilfelle for meg, må jeg regne med en langvarig prosess. Iallefall siden testene igjen er sterkere. Nytt forsøk før jobb utgår nok da.
  • Det var flere årsaker også. Men jeg tenker disse er de viktigste for meg. Ja. En annen årsak kan jo rett og slett være at embryoet ikke er levende lenger, eller for svakt/dårlig kvalitet eller dna til å leve, og at kroppen ikke helt har fått det med seg og fortsetter å være gravid og bygge fostersekk selv om det ikke blir noe av. Jeg får i tilfelle bare håpe på kort prosess. Seigpining av dette slaget er jeg ikke veldig motivert for.

Så nå krysser jeg fingrene og håper at forklaringen ligger i et av de to første punktene på lista mi. 

Legekontoret som jeg fikk tatt blodprøve ved er dessverre stengt i dag. Men jeg kunne komme tilbake i morgen for å ta ny prøve. Jeg kjenner det er altfor lenge til. Derfor kommer jeg til å ringe rundt og høre om det er et annet sted jeg kan få tatt prøven i dag. Det er gått to dager siden sist måling så jeg må krysse fingrene for at tallet er på rundt 40 i dag. Det er fremdeles lavt. Men det er en dobling på to døgn og det er et veldig godt tegn.

Ellers har jeg og Storkfrøken det strålende på ferie i Trondheim. Været er ikke det beste, men vi klager ikke. Vi har møtt gode venner og ei annen singelmamma.

Her er vi på brua over Nidelva i Trondheim. Jeg synes Trondheim er utrolig sjarmerende by altså.

Ønsker dere en strålende dag. Jeg skal hive meg rundt og sjekke opp noen legekontorer.

Klem fra Ønskemor

Panikk!

Herlehet altså! Er det mulig? Jeg våknet opp i dag, tidlig som vanlig, og fant ut at jeg hadde glemt helt å ta tabelettene mine i går. Stort sett er det bare vitaminer altså. Men i forbindelse med forsøket går jeg også på prednisolon og albyl-e. Er det mulig liksom at jeg har glemt en dagsdose av de medisinene? Jeg ble så nervøs at jeg tisset uten å ta noen urinprøve av morgenurien for jeg ble rett og slett så stresset. Jeg tok dagens dose og nå sitter jeg og lurer  på hvordan testen ville sett ut og om en dag uten prednisolon kan velte hele dette forsøket som egentlig ser ut til å gå så bra. Jeg hater å komme i slike situasjoner, men så vet jeg jo også at jeg bare kan takke meg selv. Faderullan!


Hvorfor glemme noe så viktig da? Jeg vet at jeg har hoppet over en og annen progesterontabelett i dette forsøket. Men det hendte det jeg glemte når jeg ble gravid med Storkfrøken også. Det tror jeg ikke er noen krise. Jeg er heller ikke helt superstreng med tidspunktene når det gjelder progesteronen heller.
Nå er vi forresten i Trondheim! Det er nok noe av grunnen til at jeg glemte tabelettene i går. Jeg og Storkfrøken har nemlig vært på reise siden lørdag. Da pakket vi bilen med telt og utstyr og dro på vår første familieferietur med bare oss. Første natt overnattet vi i telt ved Mjøsa. Det var utrolig spennende oppevelse både for meg og henne. Og litt skummel for meg (bekymret mor). Vi gjorde oss noen erfaringer og jeg er helt sikker på at vi skal telte mer. Andre natten var det meldt en del regn og vi skulle til Folldal (800moh) så da overnattet vi hos ei venninne av meg. Her i Trondheim låner vi  leielighet av ei annen singelmamma som er på ferie. Deilig! Vi reiser hjemmover til helgen og siden det er meldt ganske godt vær til helgen sist jeg sjekket, så blir det nok iallefall to teltovernattinger på vei hjem også. Kanskje lenger, dersom vi koser oss veldig.

Det har vært lurt av meg tror jeg å dele opp kjøringen såpass. Det er langt å kjøre fra Vestfold til Trondheim. For langt til at det er noe artig for ei lita på ett år. Så da er jeg glad for at vi har hatt så god tid at vi har delt opp strekningen i tre etapper. Da har jeg kjørt på dagen når Storkfrøken skal sove, så hun har ikke merket stort til at vi har kjørt en del.

Nå får jeg hive meg rundt og forberede dagen. Vi skal kose oss og besøke ei venninne av meg i ettermiddag. Nå først skal jeg bruke formiddagen på å komme meg litt på plass her.

Ha en strålende dag folkens!​

Jeg er gravid!

God morgen alle sammen! Ja, nå begynner jeg å bli ganske sikker i min sak altså. Disse testene overlater liten tvil til fantasien. Jeg har, som jeg skrev i forrige uke, testet flittig uken som gikk. Det er en uke siden jeg testet første gangen og da hadde jeg ganske klare spor av hcg etter eggløsningssprøyten jeg tok uken før. Nå MÅ eggløsningssprøyten være ute av kroppen, for det har gått mer enn ti dager, og for hver dag har testene først blitt svakere og svakere, før de sto litt stille noen dager på veldig svakt. Men nå, i går og i dag har de virkelig blitt tydelig sterkere, og også er de positive innen det har gått 5 minutter (som er det riktige).

 
Jeg prøver å  huske hvordan det var for to år siden og da var jeg ganske usikker helt fram til dpo 14 tror jeg. Nå har jeg blitt sikrere litt tidligere. Idag er jo bare dpo 12 (days past ovulation). Jeg gar en liten «frykt» for at det kan bety kraftig økning av hcg-hormonet, som igjen kan bety at begge embryoene jeg satte inn, har festet seg. Da skal jeg ikke rekke å kjede meg på noen år framover. Herlehet.

Nå er det bare å krysse fingrene for at den eller de klarer å klamre seg fast.